Mange, virkelig mange, forteller om sårheten og avvisningen de føler når de ikke blir møtt på det de trenger. Skjer det gang på gang skapes avstand og relasjonen bli skadet.
En dame sa « - Jeg trenger bare å få sette ord på følelsene min, få prate. Men enten skygger han unna eller skal komme med løsninger.»
Jeg spurte HAN hva han tenkte når hun sa dette?
«Ah, jeg orker bare ikke alle ordene. Åpner jeg for en prat må jeg vel sitte timesvis. Og mange ganger er det jo logiske hva hun må gjøre»
Helt typisk og så forståelig utifra hvilken adferdstype disse to kjente seg igjen i.
1. Hun her trengte et lyttende øre og en uttrykt interesse for å bare lytte…. (…trenger ikke være enig, føle det samme, eller gi noen løsning)
2. En annen trenger å bli møtt med respekt for tid...
«Jeg ante ikke at det gikk an å «miste tankene sine». Jeg har hele tiden trodd han holder noe skjult for meg når han er taus og unnvikende - eller bare rett og slett ikke bryr seg»
Visste du at mange av oss opplever at det stopper opp i hodet når det blir for mye press, stress eller utrygghet - og dermed blir fomlete, unnvikende eller rett og slett tause?
Ja, for sånn er det altså.
Det føles fastlåst og håpløst for deg som har det sånn, og du tror du er alene om det. Samtidig helt umulig å forstå for den som ikke har det sånn - og skaper gjerne irritasjon og konfrontasjon.
For veldig mange par er denne mekanismen (som det faktisk er) kjernen til utfordringene som bare blir større og større.
Jo, den kan bety flere ting;
50% Complete
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.