Hanne og Arne* er et par i 40 årene meg 2 felles barn + hvert sitt barn fra tidligere samliv. Da Arne ringte meg, fortalte han at etter flere år med stressende hverdag innså de at «gjør vi ikke noe nå, så vil forholdet vårt havarere helt.»  De hadde begge erfart hva dette ville si, og visste de store og brutale omkostningene med et brudd.

Hanne og Arne investerte i ALL IN der jeg fulgte dem som en personlig trener gjennom et år. Et par måneder ut i partolkingsprosessen virket det som om de ikke kom seg fremover. Det var som et skritt frem og to skritt tilbake mellom samtalene vi hadde.

Da de omsider fikk ordnet barnevakt og plass for å reise til Kristiansand på døgnoppholdet som er en del av ALL IN prosessen, var det  to slitne og oppgitt mennesker som møtte meg.

De hadde historie på historie på hvordan det var hos dem, hvor vanskelig alt er,...

Nå oser det av sommerlykke i annenhver post som spretter frem på sosiale medier. Det er sol, bading og vennelag med delikate retter på bordet og god drikke i glasset. Det er lekre brune kropper, smilende fjes og smeigedager på sjøen. Ja, sommeren er tida for kos, familiehygge og lykke. Men dette er bare halve sannheten for de fleste av oss…

Bak den sommerbrune fasaden er det ikke bare idyll. Ihvertfall ikke hele tiden.

Sommeren er også tida for skuffelser. Det som er vanskelig i hverdagen blir gjerne enda vanskeligere. Hverdagskonfliktene tiltar i omfang og styrke etterhvert som familiedagene blir flere, og sorg og savn forsterkes.

Jeg vet at mange gruer seg til ferien. 

Hvordan skal det gå med oss? Hva skal til for at vi skal klare oss gjennom dagene uten «kollaps»?

Det rare er at vi har så lett for å tenke at "alle andre" har det så flott. I...

På denne tiden for et år siden tok Christian kontakt, fortvilet og desperat. Kona Reidun ville skilles. Hun gikk til nød med på en prat, men var skeptisk og hadde lite tro på at noen kunne hjelpe. Alt så ut til at det skulle bli den siste julen de hadde sammen. 

I år sitter de på direktesending og forteller historien som fikk en ganske så overraskende vending. 

For godt til å være sant? Eller for stort tabu til å ta imot hjelp?

Jeg roper så høyt jeg kan om at det er håp selv om alt virker håpløst, deler tilbakemeldinger fra kunder og forteller om erfaringer med par jeg møter.

Men likevel; mange tenker at dette er for godt til å være sant. Du har kanskje tenkt det selv? Noen spør også; er det bare en fiffig “salgsgimmik” til par i sårbare situasjoner? Hvorfor skal dette hjelpe når andre samlivshjelpere...

Jeg husker jeg gikk ut av et samlivseminaret, mer frustrert enn da jeg kom. Kurslederne var både skjønne og med gode intensjoner. Men, som så mange andre kursledere/terapeuter snakket de kun om hva som er årsak til at mange par strever og hvordan man egentlig skal ha det i et forhold - men ingenting om hvordan komme dit. 

Av overskrifter og artikler i media, ser vi aller mest av pessimistisk parterapi - der det heller uttrykkes gode grunner til å skilles enn hva du spesifikt kan gjøre for å holde sammen. Veldig mange par jeg møter har forsøkt parterapi, men uttrykker at de savner konkrete nøkler til hva de kan gjøre og hjelp til å kjempe sammen om forholdet.

Derfor slår jeg her et slag for helt konkrete tips DU kan gjøre idag som vil ha betydning for forholdet ditt imorgen. Nøkler som har hjulpet utallige par til å redde stumpene av et uttørket eller...

Man kan ikke piske en død hest, sier psykolog Frode Thuen, og henviser til forhold du bør bryte ut av. Her vil jeg komme med et motsvar: Det kan kanskje virke som om hesten er død - men hva om den heller trenger (riktig) hjelp for å komme seg på beina igjen?  

Her om dagen dukket det opp en artikkel i Aftenposten med overskriften;  “Vurderer du å avslutte forholdet? Ti tegn på at du bør bryte.” Stadig vekk serverer landets største medier oss slike tabloide overskrifter i fet skrift. “Skal du bli eller skal du gå?” “Hvordan avslutte forholdet?” “20 gode grunner til å skilles” osv.

"Du trenger ikke skilles". Bli med på webinar.

Det rører seg kraftig i meg når jeg leser overskrifter som disse. Noen av Norges fremste parterapeuter uttaler seg om gode grunner for å bryte ut av parforholdet. Psykolog Frode Thuen utgir seg...

«Hva er egentlig partolking?» lurer mange

Vel, for det første - det er ikke parterapi.

I en partolking benytter vi praktiske verktøy 

• som gjør at du ikke trenger å være god til å snakke om tanker og følelser
• som gjør samtalen effektiv og effektfull
• som gir ny forståelse og respekt for forskjellene
• Som kartlegger hvem dere blir imøte med hverandre.

Vi har først og fremst fokus på her og nå, og veien videre. Vi må ikke grave i alt det som har vært - og unngår på den måten angrep/forsvar-karusellen.

For de aller fleste handler det om å få sette strek - og bli guidet og trenet til å gjøre de endringene som skal til

Dere får nøklene til å være dere selv sammen. Ja, for det er jo det som er meningen. Dere skal ikke behøve å være en annen enn den dere er i forholdet. Det...

«Altså det er på tide å rope høyt - skikkelig høyt!»

Gjennom nesten hele 2020 er vi hver dag blitt overøst med nyheter og oppdateringer om restriksjoner i forbindelse med corona – pandemien.

Smittevernsregler, lockdowm, dødstall, konkurser, 

Det påvirker hverdagen til de aller fleste. På ulikt vis. Noen føler seg særdeles begrenset, har mistet jobb, frykter fattigdom og/eller sykdom - mens andre opplever til sin lettelse en mindre stressa hverdag, mer sammen-tid som familie, eller den ensomme erfarer at ensomheten er lettere å bære fordi "vi er alle i samme båt".

Men - parallelt pågår en annen pandemi. Skjult og alvorlig, og som også påvirker hverdagen til de fleste.

Den får herje vilt, uten særlig fokus eller tydelige restriksjoner.

Familier brytes opp, foreldre skiller lag, barn blir pendlere. Og ringvirkningene er enorme. Men vi...

For 10 år siden fikk jeg en tanke, tok en telefon, som førte meg til kontoret der det hele startet.

10 ÅR siden sa jeg opp jobben min i barneverntjenesten, kastet meg ut på glattisen og etablerte ALT ER MULIG.

Noen applauderte og heiet - og har siden vært uvurderlig heiagjeng 

Andre syns jeg var gal...- og mener kanskje fortsatt det  

Utgangspunktet var at jeg ville gjøre mer av det jeg så fungerte best og likte aller mest (hjelpe mennesker til nye perspektiv og løsninger der det virket låst).

Og samtidig ønsket jeg å være fleksibel og tilgjengelig for barna mine (den gang 1,5 og 4 år)

Og Wow - for en reise gjennom 10 år...

Det har blitt mye jobbing, reising, mange timer foran skjermen, 1001 ideer i tide og utide, blemmer jeg gjerne skulle unngått og tabber jeg har lært av, bekymringer og frustrasjon.

Men mest av alt ufattelig mange menneskemøter som har...

Mange, virkelig mange, forteller om sårheten og avvisningen de føler når de ikke blir møtt på det de trenger. Skjer det gang på gang skapes avstand og relasjonen bli skadet.

En dame sa « - Jeg trenger bare å få sette ord på følelsene min, få prate. Men enten skygger han unna eller skal komme med løsninger.»

Jeg spurte HAN hva han tenkte når hun sa dette?

«Ah, jeg orker bare ikke alle ordene. Åpner jeg for en prat må jeg vel sitte timesvis. Og mange ganger er det jo logiske hva hun må gjøre»

Helt typisk og så forståelig utifra hvilken adferdstype disse to kjente seg igjen i.

1. Hun her trengte et lyttende øre og en uttrykt interesse for å bare lytte…. (…trenger ikke være enig, føle det samme, eller gi noen løsning)

2. En annen trenger å bli møtt med respekt for tid...